onsdag 26. oktober 2011

Refleksjonsnotat fra de siste to ukene

De to siste ukene ha vi hatt om nye, digitale medier. Vi har blant annet snakket om forskjellen mellom massemedia og de nye, digitale mediene. I massemedia er det en klar forskjell mellom medieprodusent og mediekonsument, mens i de nye, digitale mediene er er det ingen klar forskjell. Massemediene har en redaktør som er ansvarlig for innholdet og "vær varsom" plakaten som regulerer hva som er lov, mens internett ikke har disse. Bortsett fra noen unntak, som for eksempel nettavisene.

Vi har også snakket om mobbing på nett, å være kritisk til internett og dens informasjon og internett som "det virituelle liv". En måte å lettere forsikre seg om at siden du har valgt å ta informasjon fra er en riktig side å velge er ved å se på de internasjonale kodene som definerer hvor nettadressen hører hjemme. Eksempler på de man kan stole på er .gov, .mil og. edu, mens nettsider som har de internasjonale kodene .com og .org ikke alltid er like mye til å stole på. Man kan også se på internett som "det virituelle liv" for mange, rett og slett at datateknologien etterligner og til å med erstatter virkeligheten.

tirsdag 18. oktober 2011

1990-Tallets "moralske panikk"

Da internettet først slo gjennom tidelig på 90-tallet var det mye snakk om hvordan folk mente denne teknologien kom til å forandre folks hverdagsliv og identitet, og det så ut til at papirbøkene sang på sitt siste verst. Men det var først på slutten av 90-tallet den "store moralske panikken" internett for alvor tog sitt inntog i skoler og hjem, noe som skapte mange avisoppslag om faren ved det nye mediet. Barneombudet mente det var best å stenge av for bruken av internett i skoler inntil de fant en måte å filtrere vekk upassende sider på, med en redsel for at for eksempel eleven skulle sitte å se på porno.
Se mer på: http://folk.uio.no/geirthe/Praksis.html
Viste du at Internett-teknologien oprinnelig ble utviklet  for forsvarsmål?
Men teknologien spredte seg raskt til forsknings- og utdanningsmiljøer, først i USA, så resten av verden.
Eller at World Wide Web oprinnelig var en enkel måte å  spre digitale dokumenter på?
Men som i dag leverer en rekke forskjellige tjenester som  nettaviser, handel og bank- og finansetjenester og mye mer.
Se mer på: http://snl.no/Internett

Internett har tatt helt over, med et grunnlag for noe helt annet en hva det har blitt til. I det 21 århundre finner man så å si "alt" på internett, og de fleste familier eier en eller flere datamaskiner. Men ikke alle er oppdaterte innenfor denne teknologien, og det lager en informasjonskløft i samfunnet. De som er godt orienterte og kan teknologien får med seg mer enn de som ikke er det, og dette kan gjøre det vanskelig for dem som henger etter.
Men denne kløften kan vi jevne ut ved at for eksempel de som er godt orienterte innenfor datateknologien setter igang gratis kurs, hvor de som vil lære seg denne teknologien får sjansen til å gjøre det. På den måten kan alle som vil få sjansen til å bli bedre orienterte, og gjøre det lettere for dem på en motiverende måte.


Mye har endret seg fra de første dataene kom og den førte typen av Windows. Dataene er ikke bare en stor kasse, en skjerm og et tastatur som må være koblet til både hverandre og strømmen til enhver tid lenger, de er lette, flate og har et batteri seg som gjør de ikke konstant må ha strømforsyning. Dette gjør at de bærebare dataene er lette å ta med seg overalt, uten å være avhengig av alt styret som den stasjonære datamaskinen trenger trenger. Forbedringer av programvarene har også vært mange, og pågår gjør de enda. Nye ideer om hvordan man kan forbedre ting dukker hele tiden opp, noen blir fulgt opp og ender i et produkt, andre forkastes.

Avhengigheten av denne teknologiens magiske evner har skapt de siste årene er ganske utrolig. Før var det brev og aviser som var viktige informasjonsgivere i hverdagen, mens i dag er internett og datamaskiner en viktig del av livene våre. Til skole, arbeid, underholdning og for å få informasjon om hva som foregår i samfunnet.  Mange abonnerer ennå på aviser og noen få sender ennå brev, men om utviklingen fortsetter som den har gjort vil trolig dette endre seg gjennom årene fremover.