Medieunderholdningens konsekvenser

Verden i dag er "avhengig" av medieunderholdningen. 

Medieunderholdningen er å finne i mange flere varianter nå enn før og utgjør derfor en mye større fare for skade enn noen gang før. Vi har TV, radio, spill, blader og alle de andre sosiale mediene.

De sosiale mediene er hovedarenaen for mobbing og er en stor skadefaktor. Hver eneste dag blir hundrevis umerkbart mobbet, dette kan foregå via mobil, facebook og mange av de populære app'ene for smarttelefoner. Stygge meldinger, samtaler, statuser og ikke minst bilder.

 Apple sin nye app, Instagram, er et velkjent og aktuelt eksempel når det gjelder uvillig bilde og sitat spredning. Det har også vært en del i media den siste stunden. Et eksempel er hendelsen i Sverige, hvor det ble store opptøyer grunnet spredning av bilder og sex-rykter. Denne saken preget flere hundre svenske ungdommer og var en stor sak på medienes dagsorden en stund. 

Reklame er en stor stygge ulven innen media. De tjener på uoppnåelige idealer, skjønnhet og seksualisering. Modellene er syltynne, muskuløse og alt annet enn naturlige. De er manipulerte. Mange påvirkes av reklamene i en skadelig faktor, de vil bli tynnere, penere, muskuløse eller få større pupper. Skaden setter seg først psykisk og etterhvert også fysisk.

Mediene bytter på å være sekundær- og primærmedier. Enten de er mediet det er full konsentrasjon om eller om de er mediet i bakgrunnen er de alltid der. De er en fristelse, en uimotståelig fristelse. Skole og utdanning har lett for å bli satt i andre rekke når mediene er i nærheten, dette medfører konsekvenser. Prøvene går dårligere, lekser og innleveringer blir glemt, karakterene går nedover, anmerkningene blir fler og det blir lett å dette helt av. 

Mediene er med på å skape og bestemme ritualer, som til slutt blir viktigere enn selve innholdet. De dokumenterer at vi følger med. Mediene er også med på å forme oss i oppdragelse, utdanning og kulturarv. At mediene har så mye makt og innvirkning på oss er skummelt og kan medføre store konsekvenser for samfunnet i lengden. 

Noen bruker også medier som virkelighetsflukt, de søker tilflukt i en "annen verden" enn den de lever i. Enten det er et spill, sosialt medium eller en serie kan man bli påvirket til å tro og gjøre ting som å drepe uskyldige mennesker, stenge seg ute fra det sosiale samfunn og tro alle vil deg vondt eller vie hele livet til mediet. Et virtuelt samfunn kan være nytt og spennende i starten, men etter en stund har det slukt deg hel og du ser ikke annet. 

I denne skoleoppgaven ble jeg tildelt meningen om at for mye medieunderholdning er skadelig. 

http://digstil.blogspot.no/2010/08/fra-faks-til-facebook-sosiale-media-er.html

Kan en innvandrer lede Norge Rundt?

Ja, en innvandrer kan lede Norge Rundt

• De blir tildelt generelle trekk i stedet for individuelle trekk. 
• De skjæres fort over en kam. 
• De får sjelden mulighet til å vise sin individualitet. 
• Innvandrere burde vært med i Norge Rundt.
• Gjenspeile det flerkulturelle, for eksempel ved å ha en programleder med minoritetsbakgrunn. 
• Avis og radio har skyld i hvordan én ser på innvandrere på grunn av måten de uttaler dem på.
• Kanskje vi burde bruke ordet neger nettopp på grunn på grunn av den historiske begrunnelsen for hvorfor vi ikke skal bruke det, for å bryte barrièren. 
• De har selvtillit og selv ironi.
• Samfunnet er mye mindre farlig enn før. 
• Behandle de som en del av samfunnet.

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkWp3QNeK0KuWDMHMXuRlyNnzs_6VMHMj45mIuyQohVF9AcRI18xlGb2z7Yu1AIC2P0Ma7zKk3IAfFqsSM-G9ppAYKGI9pyM8TaogGCU-NPFonE22EbiYMfZ6_3yWqj28NdNSbAuTbJwJG/s400/norsk_flagg_som_hijab.jpg

Referat av samtalen mellom Programlederen og høgskolelektor Henrik Færevåg

Henrik er imot programledere med minoritetsbakgrunn, og sier det virker mot sin hensikt. Han mener også at hver enkelt rundt om i Norge burde få seg en omgangskrets som er utenlandsk.Diskusjonen går over på om vi er som Jan Simonsen, noe Henrik ler litt av før han svarer og sier at han ihvertfall har møtt utledninger og at  om flere gjør dette vil én se på det som uproblematisk. Programleder men så at man ikke kan skylde på avis eller radio for at man ikke kjenner noen med utenlandsk bakgrunn. Dette svarer Færevåg fort på og er uenig i, nettopp på grunn av måten vi uttaler dem på. Etter et intervju med en innvandrer blir samtalen dratt over på hans utsagn i intervjuet om bruk av ord som neger, dette er noe av det mest fornuftige Henrik noen gang har hørt og er fullt og helt enig. Temaskifte over til innvandrere og myter rundt dem, hvor Færevåg mener at å få frem fakta er viktig. 

Gamle og nye reklamefilmer

70-tallet:

80-tallet:

90-tallet

2012:

Virkemidler i reklamefilmer fra 70, 80 og 90-tallet:

Plussord

Nyhetsknepet

Morro

Glede

Kontraster

Minusord

Familie

Barn

Virkemidler i reklamefilmer fra 2012:

Plussord 

Minusord

Humor

Barn

Musikk 

Kjenisknepet 

Miljøet

Kropp

Perfeksjon

Likheter og forskjeller:
Reklamefilmene fra 70, 80, 90 og 2012 har veldig mange likheter som ikke har endret seg i løpet av årene, selv om de også har noen forskjeller.

Plussord og minusord er for eksempel en ting som ikke har forandret seg stort og som fortsatt brukes i reklamefilmer.

Manipulasjon er blitt en stor ting innen reklame, noe som gjør at mye av dagens reklamer spiller på perfeksjon. Dette var det ikke stort hvis noe i det hele tatt av i de gamlereklamene.

Sexualitet og kjendiser er det også blitt mye av i dagens reklamer, mens de eldre reklamene var mer forsiktige og uskyldige i forhold.

Kvalitet er blitt helt noe annet enn hva det var før. De eldre reklamefilmene var veldig simple med dårlig kvalitet i forhold til til dagens reklamefilmer, hvor kvalitet er blitt mye viktigere og reklamene fikset på. 

Avishistorie, avisens globale historie

Avishistorie  er et stort tema, med mange forskjellige og spennende undertemaer. Jeg har valgt å fokusere på avishistorien helt fra starten av, fordi dette var noe som fort plukket opp interessen min når jeg leste om det.

Ordet avis kommer fra det latinske begrepet ad visum, om det som er sett.

Den kinesiske Tsing Pao, keiserens nyheter er trolig den eldste avisen i verden og kom ut i Beijing i Kina rundt 1000 f.Kr. Tekstene ble først skåret ut i treplater, forså å bli trykket.

I 713 i Beijing, kom den første egentlige avisen ut. Et håndskrevet ark kalt Blandet nytt, Kaiyuan Za Bao. Kaiyuan var navnet på perioden da avisen kom ut. Denne avisen som var keiserdømmets offisielle kunngjøringstidende ble etterhvert kalt Jingbao, bedre kjent som Beijinggazetten i vetsen etter at Beijing ble hovedstad. Avisen ble utgitt jevnt og trutt, omtrent daglig, helt frem til 1912.

 

Blant annet i romerriket, der ordrene fra Julius Cæsar ble sendt ut i Acta Diurma, har større statsorganisasjoner stått for jevnlige utgivelser av kunngjøringer i lang tid.

Først med boktrykkerkunsten kom moderne avisdrift, som gjorde det mulig å masseprodusere aviser. Verdens eldste trykte avis het Relation, som Johann Carolus startet.
Relation aller fürnemmen und gedenckwürdigen Historien, en samling av alle fine og minneverdige nyheter kom ut i den selvstendige byen Strasbourg. Han kjøpte i 1604 et komplett trykkeri, og allerde året etter var han i gang med avistrykkingen. Fordi han hadde funnet ut at dette kunni gi en så billig framstilling sammenlignet med håndkopiering, at han kunne tjene penger på denne produksjonen.
I oktober 1605, søkte han byrådet i Strasbourg om beskyttelsebrev, mot at andre kunne kopiere det han trykte. Så som du ser er også opphavsrettsspørsmålet gammelt.

Det har tidligere vært antatt at Nieuwe Tijdinghe, som første gang kom ut i 1605, under beleiringen av Antwerpen i Belgia. Var med sine to ukentlige utgaver verdens eldste trykte avis, men World Association of Newspapers(WAN), godkjente bevisene for Relation sin eldre eksistens i 2005.

Verdens første dagsavis, som ble grunnlagt i 1650 i Leipzig,  var Einkommende Zeitingen, innkommende nyheter.

Aviser kom i løpet av de neste tiårene ut på engelsk, fransk og nederlansk. I 1645, ble den eldste avisen som fortsatt blir gitt ut, svenske Post-och Inrikes Tidningar til.

 

I 1609, kom den eldste tyske avisen, og var Aviso Relation oder Zeitung i Wolfenbüttel.
Nouvelles Ordinairs de Divers Endroits er den eldste franske avisen, fra 1631.
Den eldste britiske avisen er Oxford Gazette, fra 1665.
USAs eldste avis kom ut i 1704, Boston News-Letter.
Nordens eldste avis er den svenske Ordinari Post Tijdender, fra 1654.
http://no.wikipedia.org/wiki/Avishistorie 

Refleksjonsnotat fra de siste to ukene

De to siste ukene ha vi hatt om nye, digitale medier. Vi har blant annet snakket om forskjellen mellom massemedia og de nye, digitale mediene. I massemedia er det en klar forskjell mellom medieprodusent og mediekonsument, mens i de nye, digitale mediene er er det ingen klar forskjell. Massemediene har en redaktør som er ansvarlig for innholdet og "vær varsom" plakaten som regulerer hva som er lov, mens internett ikke har disse. Bortsett fra noen unntak, som for eksempel nettavisene.

Vi har også snakket om mobbing på nett, å være kritisk til internett og dens informasjon og internett som "det virituelle liv". En måte å lettere forsikre seg om at siden du har valgt å ta informasjon fra er en riktig side å velge er ved å se på de internasjonale kodene som definerer hvor nettadressen hører hjemme. Eksempler på de man kan stole på er .gov, .mil og. edu, mens nettsider som har de internasjonale kodene .com og .org ikke alltid er like mye til å stole på. Man kan også se på internett som "det virituelle liv" for mange, rett og slett at datateknologien etterligner og til å med erstatter virkeligheten.

1990-Tallets "moralske panikk"

Da internettet først slo gjennom tidelig på 90-tallet var det mye snakk om hvordan folk mente denne teknologien kom til å forandre folks hverdagsliv og identitet, og det så ut til at papirbøkene sang på sitt siste verst. Men det var først på slutten av 90-tallet den "store moralske panikken" internett for alvor tog sitt inntog i skoler og hjem, noe som skapte mange avisoppslag om faren ved det nye mediet. Barneombudet mente det var best å stenge av for bruken av internett i skoler inntil de fant en måte å filtrere vekk upassende sider på, med en redsel for at for eksempel eleven skulle sitte å se på porno.
Se mer på: http://folk.uio.no/geirthe/Praksis.html

Viste du at Internett-teknologien oprinnelig ble utviklet  for forsvarsmål?
Men teknologien spredte seg raskt til forsknings- og utdanningsmiljøer, først i USA, så resten av verden.
Eller at World Wide Web oprinnelig var en enkel måte å  spre digitale dokumenter på?
Men som i dag leverer en rekke forskjellige tjenester som  nettaviser, handel og bank- og finansetjenester og mye mer.
Se mer på: http://snl.no/Internett

Internett har tatt helt over, med et grunnlag for noe helt annet en hva det har blitt til. I det 21 århundre finner man så å si "alt" på internett, og de fleste familier eier en eller flere datamaskiner. Men ikke alle er oppdaterte innenfor denne teknologien, og det lager en informasjonskløft i samfunnet. De som er godt orienterte og kan teknologien får med seg mer enn de som ikke er det, og dette kan gjøre det vanskelig for dem som henger etter.

Men denne kløften kan vi jevne ut ved at for eksempel de som er godt orienterte innenfor datateknologien setter igang gratis kurs, hvor de som vil lære seg denne teknologien får sjansen til å gjøre det. På den måten kan alle som vil få sjansen til å bli bedre orienterte, og gjøre det lettere for dem på en motiverende måte.

Mye har endret seg fra de første dataene kom og den førte typen av Windows. Dataene er ikke bare en stor kasse, en skjerm og et tastatur som må være koblet til både hverandre og strømmen til enhver tid lenger, de er lette, flate og har et batteri seg som gjør de ikke konstant må ha strømforsyning. Dette gjør at de bærebare dataene er lette å ta med seg overalt, uten å være avhengig av alt styret som den stasjonære datamaskinen trenger trenger. Forbedringer av programvarene har også vært mange, og pågår gjør de enda. Nye ideer om hvordan man kan forbedre ting dukker hele tiden opp, noen blir fulgt opp og ender i et produkt, andre forkastes.

Avhengigheten av denne teknologiens magiske evner har skapt de siste årene er ganske utrolig. Før var det brev og aviser som var viktige informasjonsgivere i hverdagen, mens i dag er internett og datamaskiner en viktig del av livene våre. Til skole, arbeid, underholdning og for å få informasjon om hva som foregår i samfunnet.  Mange abonnerer ennå på aviser og noen få sender ennå brev, men om utviklingen fortsetter som den har gjort vil trolig dette endre seg gjennom årene fremover.

http://www.youtube.com/watch?v=1IQFjTnDozo